Nei, det e ikkje så lett å få tid til blogging helt enda. Når Celia sover noen tima e det liksom tusen andre ting som må gjøres. Men skal prøve å bli flinkere fremover.
Ting går bedre og bedre her hos oss. Vi har begynt å venne oss til den nye hverdagen. Celia spis godt, å veks som bare det. Vi va på helsestasjonen i dag å veide, å ho har gått opp litt over 1 kg siden vi kom fra sykehuset. Det ordentlige smilet e ikkje så langt unna. Det æ trodde æ så tidligere va nok bare luft eller nåkka sånt. Men onkel Øye fikk no fanga ett smil på bilde, uavhengig av korsn sort smil det va 
Ellers så har no æ vært ute å drukket litt øl for første gang på veeeeeeeeeeeeldig lenge. Grethe va på besøk fra Tromsø, så da blei d øl å skravling, superkoselig va det.
I helga blir det kamp på Ullevål. Siste kamp for sesongen, å man må jo hylle bronsevinneran. Onkel Bård og tante Hege kommer til Oslo, så da blir det familietur til Ullevål, men Celia får vente noen år før ho blir med på kamp i begynnelsen av november , men ho e TIL-henger allerede…
Det vi glede oss mest til no, e å endelig få møte onkel Stian på lørdag!!! Han måtte reise tilbake til Trondheim den dagen Celia ble født, å har venta i 3 lange uke før han får hilse på ho. Åsså glede vi oss til Jorun og Øystein sin lille gutt endelig skal melde sin ankomst. Anyday now….
Pappa file negla Veldig flink å ta medisinen sin
Kos med Kalle
-Gøril-
Tihi...de smilerefleksan dem har i begynnelsen e nu super morsom, selv om det ikkje e ordentlige smil :) Emily får dem enda når ho hold på å sovne ved puppen.
SvarSlettJa e mye smiling rett før ho sovne :) Håpe det skikkelige smilet ikkje e så langt unna.
SvarSlett