så kan plutselig Celia nåkka nytt. No ler ho når vi leke med ho. Ho kan holde ei rangle i noen sekunda helt sjøl. Å mamsen begynte nesten å gråte av glede da ho satte igang musikken på en leke som heng på lekematta hennes. E en ball som man må slå på for å få musikk, å plutselig hørte æ musikken flere ganga da æ sto på kjøkkenet. Åsså e det visst veldig morsomt å se sæ sjøl i speilet 
At man skal bli sååååååååååå stolt av sånne småe ting e jo helt utrolig. Ho har åsså utvikla en stahet og bestemthet som æ ikkje kjenne igjen…. Eh, jo kanskje litt…
E så ufattelig lykkelig for at æ har fått muligheten til å være mamma for ei sånn fantastisk lita pia
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar