Ja det va no det vi trodde ihvertfall. På julaften begynte vi å få mistanka om at det kanskje va tenner på vei bare etter 2 mnd. Celia sutta og gnegde sæ på hendern litt annerledes enn ho gjør når ho e sulten. Å spyttproduksjonen satte virkelig i gang. Ja ja tenkte vi, vi får se ann om det kommer nåkka i tannkjøttet.
De siste kveldan har det vært veldig iherdig spising på hendern, å no i dag kan man helt tydelig se to hvite klumpa på tannkjøttet til den lille store pia våres. Herregud, synes det e litt tidlig altså. Men no kan det jo fortsatt ta uker før tennern kommer helt ut. Men for hennes del håpe æ no bare at dem kommer sæ ut fortest mulig, så den ondeste delen går over. En anna ting e jo at ho fortsatt e for liten til å kunne bruke bitering, for ho klare jo ikkje å holde den ordentlig i handa si enda. 
I dag blei forresten jula pakka bort. Jula e no herlig, men hverdagen e no ganske så fin den åsså.
Celia har ikkje vondt i munnen sin hele dagen, ho skravle å hyle masse, å elske sin egen stemme tror æ. Tenk kor rart det må være å plutselig klare å lage masse lyda 
Må jo føles veldig befriende å kunne “rope” ut av glede.
Ho slektes på mammaen sin, som også fikk tenner veldig tidlig :))
SvarSlettFine bilder, savne pien' mine :)