tilbake i jobb er unnagjort. Avslutta uka med å bli ganske syk. E nok litt uvant for kroppen å plutselig være ute blant så mye folk igjen. Uka gikk relativt fort, va jo start på sommersalget, så da har man nok å fylle dagan med. Men det va skikkelig tøft å være borte fra Celia. Savne det søte lille ansiktet hennes, å det vakre smilet, å den herlige latteren. Når æ kommer hjem blir det masse mammakos, og kveldsstell som tar litt ekstra tid 
Celia kryper no, å ho klare å sette sæ opp i sittestilling fra alle mulige posisjoner. Så no har vi rydda unna alt som kan være farlig, for plutselig e ho en helt anna plass enn vi sist så ho. E så morsomt å se korsn den lille kroppen klare nye ting hver dag.
Lørdag kveld va det endelig tid for sommerfest med Panduropikene på Karl Johan. Vi var hos sjefen vår Sissel på Høyenhall, hvor det var satt opp stort telt i hagen. Anders hadde laget Tapas til oss, og vi koste oss med nydelig mat og mye drikke. Æ va som sagt ikkje helt i slaget, å feberen va ganske høy da æ kom hjem. Så dagen i dag e prega av både dagen derpå og vond hals og nese.
Verdens beste jobbjente hadde lagd ett herlig album til mæ. Har jo bytta butikk, så jobbe ikkje daglig lamme denne herlige gjengen lenger. Men det sir litt om for noen fantastiske kollegaer æ har, som tar sæ tid til å lage en så fin gave.
Tusen takk for en morsom og koselig kveld jenter. Må gjentas om ikkje så lenge.
No vente vi på pizza fra Peppes, å på fotballkamp kl 20. I mårra skal vi til fysioterapaut med Celia. Som æ skreiv tidligere så har ho utvikla sæ litt for fort sånn motorisk, så vi e litt redd for at den ene foten hennes e på vei å bli skjev. Men det e heldigvis relativt lett å ordne opp i hvis det skulle være tilfelle. Vi får se ka ho sir, så tar vi det derfra. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar