e ikkje over, men jaggu blir det annerledes fra no. For i dag fikk endelig Celia til å flytte arman og fotan i rett rekkefølge, og ho kryper!!! Æ hylte av glede, så første skikkelige krypet ble avbrutt av delvis skrekk av mammas høye lyd 
Først øvde pappa og Celia litt. Sånn har ho stådd i flere uke no, oppe på alle fire. Tror ho egentlig bare vil reise sæ og gå. Men vent litt med det kjære lille venn.
Åsså plutselig gikk det bra.
Litt tung i rompa enda, men går ut i fra at det går sæ til i løpet av noen daga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar